Nyhetsbrev 4. kvartal 2020

Midt i kvartalet – et nyhetsbrev fra Aprimo Rådgivning
Med Midt i kvartalet ønsker Aprimo å gi deg en kort oversikt og oppsummering av de viktigste nyhetene de tre siste månedene.

I denne utgaven kan du lese om:

Kort oppsummering av den økonomiske utviklingen i Norge

Lettelsene i Korona-tiltakene frem mot sommeren og utover mot høsten gir positive utslag i flere av de sentrale økonomiske indikatorene vi følger. Fortsatt er det imidlertid slik at for enkelte av nøkkeltallene er nivået totalt sett lavere enn før Korona-pandemien, selv om utviklingen har vært positiv i tredje kvartal.

Utviklingen i Korona-pandemien kan leses av i nasjonalregnskapet. Etter et historisk brått fall i norsk økonomi i mars og april, tok aktiviteten seg opp i de etterfølgende månedene. Veksten i tredje kvartal som helhet har vært sterk og endte på 5,2 %, men vekstraten har avtatt gjennom kvartalet. Veksten i tredje kvartal gjaldt bredt over sektorene, men særlig de tjenestenæringene som hadde den største nedgangen i mars og april fikk den sterkeste gjeninnhentingen gjennom sommeren og fram mot høsten. Likevel er det slik at aktiviteten innen kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsbransjen i tredje kvartal fortsatt ligger i overkant av 20 % lavere enn i februar, før Korona-pandemien festet sitt grep.

Husholdningenes konsum gikk også kraftig opp i tredje kvartal. Varekonsumet steg med 6 %, mens tjenestekonsumet steg med 12,4 %. På tross av oppgangen er likevel konsumet i tredje kvartal lavere enn i fjerde kvartal 2019. Investeringsnivået faller fortsatt og var ned med 1,1 % i tredje kvartal. Gjennom 2020 har utviklingen i boliginvesteringene vært forholdsvis flat og nedgangen fra andre til tredje kvartal var 1,5 %.

Sysselsettingen falt videre og var ned med 0,4 % i tredje kvartal. Særlig i sektorer som overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting har utviklingen vært negativ. Andelen arbeidsledige har øk til 5,4 % og det er om lag 153.000 arbeidsledige ved utgangen av tredje kvartal.

Renten på 10 års statsobligasjoner ble nærmest halvert i andre kvartal sammenlignet med første kvartal. Utviklingen var nærmest flat fra andre til tredje kvartal, med en økning i renten på 0,04 prosentpoeng. Prisøkningen fra september 2019 til september 2020 var på 1,6 %. Det er prisutviklingen på matvarer som er den viktigste årsaken til økningen. Endringen i strømprisene trakk motsatt vei og prisen på elektrisitet, inkludert nettleie var 25 % lavere i september i år sammenlignet med september i 2019. Prisveksten siste 12 måneder uten avgiftsendringer og energi var på 3,3 %. Den norske kronen styrket seg mot svenske kroner, euro og amerikanske dollar i tredje kvartal. Kroner er imidlertid fortsatt på et lavt nivå. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 7,7 % fra utgangen av andre kvartal til utgangen av tredje kvartal. Indeksen ligger ved utgangen av september fortsatt om lag 10 % under høyeste notering i februar 2020.

Statsbudsjettet – skatteopplegget for 2021

Statsbudsjettet ble fremlagt i starten av oktober og forhandlingen rundt budsjettet pågikk til ut i desember. Skatteopplegget i det opprinnelig fremlagte budsjettet blir noe justert etter forhandlingene og vi gjengir her hovedtrekkene i skatteopplegget for 2021.

Det er nok et år uten de store endringene i skatteopplegget for næringsdrivende.

• Skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 %.
• Verdsettelsesrabatten for driftsmidler, aksjer mv i formuesbeskatningen økes fra 35 til 45 %
• Renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap som overstiger skjermingsfradraget skal skattlegges som utbytte og vil fra 2021 bli oppjustert med justeringsfaktoren for utbytte (1,44).
• Det innføres en kildeskatt på 15 % på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten ilegges betalinger fra norsk selskap til selskap i samme konsern i lavskatteland. Reglene trer i kraft i løpet av 2021.

Nedenfor gir vi en oversikt over noen av de viktigste skattesatsene som gjelder for 2021. Skatte- og avgiftsvedtakene i forbindelse med Statsbudsjettet ble behandlet i Stortinget rett før jul.

Det er med andre ord ingen endringer i disse skattesatsene fra 2020 til 2021 og de har vært uendret siden 2019. Det som kan være verdt å merke seg er at grensen for verdien av skattefrie gaver mottatt i arbeidsforhold er foreslått økt fra kr 2.000 til kr 5.000.

Hvordan blir 2021?

Hvem tør egentlig å spå hvordan 2021 blir? For enkelte har 2020 vært et grusomt år, mens andre har klart seg greit. Blir 2021 et år hvor vi får en rekyl og økonomien henter seg inn igjen eller gir Koronaåret 2020 langsiktige ettervirkninger? Vi tør ikke spå, men har sett litt på hva ekspertene mener om 2021.

Norsk og internasjonal økonomi har fått seg en kraftig knekk i løpet av 2020 og styrken og lengden på bølge nummer 2, en eventuell bølge nummer 3, hvor kraftige restriksjoner som blir innført og når en effektiv vaksine er tilgjengelig er forhold som er med på å avgjøre hvor raskt økonomien kommer tilbake.

Makroekspertene, her representert ved Norges Bank, DnB, Nordea og Handelsbanken, som alle publiserer omfattende makroanalyser, tror at årets BNP ender ned med mellom 3,5 % og 3,9 %, mens vi får en innhenting i 2021 på mellom 3,5 % og 4,0 %. I en oppdatering fra 15. desember 2020 oppsummerer DnB under overskriften «strong recovery in 2021» at utviklingen i Norsk økonomi er bedret siden august. Dette er knyttet til at selv om den andre Korona-bølgen kom tidligere og sterkere enn forventet har økonomien hentet seg igjen etter første bølge bedre enn forventet, i tillegg til at restriksjonene under andre bølge har vært mindre strenge og at utviklingen av effektive vaksiner kom tidligere enn forventet.

Det nåværende inflasjonsmålet til Norges Bank er på 2 %, og Norges Bank mener kjerneprisveksten (KPI-JAE) vil ligge over inflasjonsmålet gjennom 2021. Dette innebærer en reduksjon av inflasjonen fremover som særlig knyttes til prisen på importerte varer som forventes redusert i takt med at kronen styrker seg.

Koronaepidemien har medført en kraftig økning i arbeidsledigheten. Selv om det er tegn som tyder på at den vil falle raskt igjen er det sannsynlig at arbeidsledigheten i 2021 blir høyere enn det vi er vant med. Dette kombinert med lavere lønnsomhet i næringslivet gjør at ekspertene regner med en lønnsvekst neste år som er lavere enn prisveksten.

Norges Bank påpeker at selv etter at en vaksine er på plass og samfunnet begynner å normalisere seg vil det ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Lave renter vil kunne bidra til at økonomien kommer tilbake på normale nivåer raskere og Norges Bank ser for seg en styringsrente på eller rundt null til ut i 2022.

Det er ganske stor spredning i ekspertenes anslag på de fremtidige valutakursene noe som selvsagt gir uttrykk for at usikkerheten rundt anslagene er stor. Gjennomsnittet av anslagene antyder imidlertid at den norske kronen kommer til å styrke seg mot de andre valutaene gjennom 2021. Norges Bank peker på mindre usikkerhet i finansmarkedene og økning i oljeprisen som mulige årsaker til dette.

Korona-oversikt – hvilke tiltak, utsatte frister mv gjelder?

I vårt forrige nyhetsbrev ga vi en oversikt over en del av ordningene som var kommet på plass i forbindelse med Korona-utbruddet. Dette er dessverre fortsatt aktuelt, og det kommer stadig oppdateringer og endringer som gjelder ordningene. Vi har oppdatert oversikten over de tiltakene og nyhetene som er mest relevant for de fleste og som fortsatt er aktuelle.

Utsatte betalingsfrister for skatt og avgift

Selskaper som opplever økonomiske problemer som følge av koronasituasjonen har kunnet søke om utsatt betaling av de fleste skatte- og avgiftskrav. Utsettelse ble opprinnelig bare gitt frem til 31. desember 2020, men det kan nå gis betalingsutsettelse frem til 28. februar 2021. Det er mulig å søke utsettelse både for nye krav og for krav som det tidligere er gitt betalingsutsettelse for.

Ordningen er i tillegg utvidet med en avdragsordning. For å omfattes av avdragsordningen må du ha fått innvilget betalingsutsettelse til 28. februar 2021. Det utsatt beløpet skal betales over seks avdrag i perioden april-september 2021.

Det påløper forsinkelsesrenter i utsettelsesperioden og for utsettelser frem til 31. desember 2020 er renten 6 %, mens den er 8 % fra 1. januar 2021.

Reduksjon av avgiftssatser – skatteendringer

Merverdiavgiftssatsen for persontransport, overnatting, kultur mv er redusert fra 12% til 6% fra 1. april 2020 og gjennom flere forlengelser, sist i budsjettforliket, til 30. juni 2021.

Skattemessig underskudd i 2020 på inntil 30 millioner kroner kan motregnes mot skattemessig overskudd i 2018 og 2019. Til gode skatt kommer til utbetaling ved skatteoppgjøret for 2020 i 2021.

En startavskrivning for innkjøp av avskrivbare driftsmidler som skal avskrives i saldogruppe d (personbiler, maskiner og utstyr) er foreslått. Startavskrivningen er på 10 % og den normale satsen for saldogruppen er 20 % slik at totale skattemessige avskrivinger i 2020 blir 30 %. Tiltaket er midlertidig og gjelder bare for driftsmidler anskaffet fra og med 20. juli 2020 og frem til og med 31. desember 2020 da ordningen opphører. Det er et vilkår at driftsmidlet ikke er ervervet fra nærstående.

Verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler mv ble i juni vedtatt øket fra 25 % til 35 % fra og med inntektsåret 2020. Se også saken om skatteopplegget i Statsbudsjettet hvor verdsettelsesrabatten økes til 45 % i 2021.

Styremøter og generalforsamling kan avholdes uten fysisk møte

I slutten av mars ble det gitt forskrifter om unntak fra krav om fysiske møter med hjemmel i koronaloven. Den 27. mai ble disse forskriftene erstattet av en midlertidig lov.

Loven gjelder en rekke selskapsformer, herunder aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Reglene innebærer at det ikke kreves fysiske møter. Dette gjelder styremøter og generalforsamlinger. Det er et generelt krav om at den alternative behandlingen av saker i styremøter skal være betryggende og at avholdelsen av generalforsamlinger uten fysisk møte er forsvarlig.

Loven gjelder frem til og med 31. mai 2021.

Kontantstøtte for foretak med betydelig fall i omsetningen

Den opprinnelige kompensasjonsordningen, forvaltet av Skatteetaten gjaldt til og med august og søknader om kompensasjon måtte innleveres innen 31. oktober 2020. For denne ordningen er det nå åpnet for innsendelse av revisorbekreftelser. Det er også mulig å rette tidligere innsendte søknader selv om søknadsfristen er ute.

Støtteordningene fortsetter imidlertid og forvaltningen er overtatt av Brønnøysundregistrene. Foretak med omsetningsfall på minst 30 % i tilskuddsperioden kan søke om tilskudd. Inntil 70 % av faste uunngåelige kostnader dekkes for september/oktober, inntil 85 % dekkes for november/desember og inntil 80 % dekkes for januar/februar. Omsetningsfall og faste uunngåelige kostnader skal beregnes på samme måte som i kompensasjonsordningen for mars-august.

Det skal søkes samlet for en periode på to måneder og for perioden september/oktober og november/desember må søknadene leveres innen midten av mars 2021. Søknadsløsningen vil bli åpnet 18. januar. Det skal være en kontroll av søknadene før pengene utbetales og det kreves derfor en bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Med korte frister i en hektisk periode for revisorer og regnskapsfører er det anbefalt å gjøre avtale med de som skal bekrefte søknaden så tidlig som mulig.

Søknad om støtte for perioden januar/februar 2021 skal sendes innen midten av mai 2021.

Lånegarantiordningen

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 % av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetskrise som følge av korona-epidemien. Små og mellomstore bedrifter kan låne opptil 50 millioner kroner og større bedrifter kan låne opptil 150 millioner kroner under ordningen. Det er bankene som betjener ordningen og innvilger lån til sine kunder.

• Opprinnelig var det fastsatt at lån kunne ha maksimalt tre års løpetid, men fra 12. november 2020 er ordningen utvidet slik at både gamle og nye lån kan ha inntil seks års løpetid.
• Lånegarantiordningen gjelder kun nye lån og ordningen ble 12. november forlenget til å gjelde til 30. juni 2021.
• Den 20. november åpnet Finansdepartementet for inntil tre års avdragsutsettelse på lån innenfor lånegarantiordningen. Dette gjelder både for nye lån og for lån som allerede er innvilget.

Permitterings- og lønnsstøtteordninger

Det ble gjort omfattende endringer i permitteringsreglene med virkning fra 20. mars. Herunder ble lønnspliktperioden redusert fra 15 til 2 dager for arbeidsgiver. Det har vært ulike innstramminger i permitteringsreglene og fra 1. september 2020 ble lønnspliktperioden øket til 10 dager.

Med virkning fra 1. november ble det vedtatt ytterligere innstramminger og i hovedtrekk er permitteringsordningen nå slik:

• Adgangen til å permittere er øket fra 26 til maksimalt i 52 uker i løpet av de siste 18 måneder
• Arbeidstakers lønnspliktperiode er 10 dager
• Det innføres en andre lønnspliktperiode (lønnspliktperiode II) på 5 dager etter 30 ukers permittering (gjelder fra 1. mars 2021).

Det er vedtatt en ny runde med lønnsstøtteordning for bedrifter som tar egne permitterte tilbake i jobb. Vilkåret er at bedriften har permittert ansatte helt eller delvis pr 31. august 2020 og tar disse tilbake på jobb innen inngangen av oktober, november eller desember. Det gis kun tilskudd for ansatte som har vært i arbeid i hele perioden det søkes støtte for og som fortsatt er i arbeid frem til 1. februar 2021. Det er også andre vilkår som må være oppfylt for å få utbetalt støtte. Tilskuddet avhenger av organisasjonsform, omsetningsfall og de ansattes stillingsprosent. Søknadsskjema for oktober, november og desember blir tilgjengelig i februar 2021.

Motta nyhetsbrev?
  • Ved å sende inn samtykker du at dine opplysninger kan lagres i henhold til Aprimo Rådgivning sin personvernspolicy.

Aprimo Rådgivning AS

Kjørbokollen 30, 1337 Sandvika
46 42 99 97 eller 95 09 03 94
post@aprimo.no